Fysikk og Fascinasjon

en blogg om ny og gammel forskning, og om den fantastiske naturen

I anledning dagen: Champagnefysikk!

Legg igjen en kommentar

sotnemaiI tilfelle 17. maifesten skulle bli kjedelig får dere her en grunn til å stirre dypt og lenge inn i champagneglasset.

Champagne lages ved å tilsette noe som kunne vært ferdig vin litt ekstra gjær og sukker, og forsegle dette i en flaske som er konstruert for å tåle stort trykk. Når gjæren i flaska gumler i vei på sukkeret sitt produserer den CO2. Det er mulig å løse opp noe CO2 i vannet, akkurat som man kan løse opp salt eller sukker, men det er grenser for hvor mye som får plass. Derfor begynner også det lille luftrommet som var igjen etter å ha forseglet flaska å fylles opp med CO2. Siden flaska er tett gjør dette at det blir mindre og mindre plass mellom gassmolekylene, så trykket øker. Det gjør at det etterhvert blir vanskelilgere å få CO2en som blir produsert over i gassform, så det blir veldig mye CO2 løst opp i champagnen.

Når man så tar av korken, får den gassen som hadde samlet seg i toppen av flaska plutselig lov til å utvide seg, og korken skytes avgårde. Siden trykket nå har blitt mindre, har champagnen veldig lyst til å kvitte seg med CO2en den har løst opp i seg. Dette kan den gjøre ved å la CO2molekylene virre vekk der hvor champagnen er i kontakt med luft, eller ved at det dannes gassbobler inne i væsken, som kan stige opp og unslippe. Som jeg har fortalt tidligere så er det ikke så lett å danne bobler. Boblene dannes best om de får litt hjelp, ved for eksempel

– å lage baluba (riste på flaska, røre rundt, hive glasset i veggen). Det som skjer da er at man får høyt trykk noen steder og lavt trykk andre steder i væsken, og der det er lavt trykk er det mye enklere å lage bobler).

– å gi bobla et sted å starte. Dette kan være riper i glasset, eller rett og slett rusk og møkk. Ofte trives ikke vannmolekylene fult så godt på sånne steder, og det er enklere for gassen å klumpe seg sammen der og lage boble. Om du heller champagne i et ekstremt rent glass kan det se veldig kjedelig ut, fordi det nesten ikke dannes bobler. Men når du tar en slurk, treffer væsken tusenvis av rare punkter i munnen din der den kan boble i vei. På den annen side kan det blir veldig mye bobling av å bruke møkkete glass (prøv selv!), men da blir CO2en fortere brukt opp og champagnen blir fort lite festlig.

Når en boble først har startet på en liten «urenhet» (som vi kaller det så fint i vitenskapen) nede i glasset, sitter den der til den blir stor nok til å rive seg løs og stige oppover. Når bobla stiger, skjer to ting:

– den blir større og større. Det er fordi væsketrykket blir mindre og mindre når den beveger seg oppover.

– fordi den blir større, beveger den seg også fortere. Krafta som beveger den oppover, altså oppdriften, blir nemlig større jo mer plass bobla tar. Prøv å dytte en ballong ned i vannet. Jo mer av ballongen som er under vann, jo hardere må du dytte. Bobla beveger seg altså fortere og fortere og fortere helt til den når overflaten og sprekker.

Om en boble tilfeldigvis er litt større enn bobla foran seg, har den derfor muligheten til å ta den igjen.

Nå er det bare å sette seg til med champagneglasset og se om dette stemmer. God 17. mai!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s