Fysikk og Fascinasjon

en blogg om ny og gammel forskning, og om den fantastiske naturen

Krystallmagi

2 kommentarer

I dag har mye av tiden på jobb gått med på å diskutere hvorfor krystaller oppfører seg slik de gjør. Krystaller er fantastiske saker, og vi har flere stipendiater i gruppen som prøver å forstå dem enda litt bedre, både med datasimuleringer og med eksperimenter der vi ser krystaller som vokser i små mikrokanaler i et mikroskop.

Jeg har også nettopp vært nordpå og truffets årets første nysnø. Som en forsmak til den kalde, fine tida, og som et glimt inn i krystallenes magiske verden, vil jeg derfor dele denne nydelige snøflak-filmen med dere.

Tenk at det er dette som foregår inne i skyene.

Reklamer

2 thoughts on “Krystallmagi

  1. Hei! Jeg har lest på alternative sider at vannets krystaller deformeres på sin reise gjennom rør og til springen grunnet fart etc. Videre leser jeg at vannets krystaller gjenopprettes raskere i glass med former som er avrundete. Stemmer dette? Eventuelt stemmer noe av det? Selv så opplever jeg at vannet smaker mye bedre av avrundete glass, men det kan jo ha andre årsaker.

    • Hei Marte og takk for et bra spørsmål!

      Som så mye annet man kan finne på internettet, er dette reinspikka tøv. Flytende vann består ikke av krystaller sånn som is gjør det. I vann flyter vannmolekylene rundt hverandre og bytter plass hele tiden.

      I tillegg: Selv om vannet skulle ha bestått av «krystaller», så hadde disse vært alt for små til å bli påvirket av vannets hastighet gjennom rørene. For at en slik krystall skulle bli deformert måtte det ha vært slik at vannet rant litt raskere på den ene siden av krystallen enn på den andre, slik at krystallen kunne bli skvist eller dratt fra hverandre på en eller annen måte. Sånne forskjeller i vannhastighet finner vi ikke på nanometer-skala (altså milliondeler av millimetere), som er der vi måtte ha sett etter om vi skulle tro vi kunne ha funnet noen krystaller i vannet.

      Det samme gjelder for formen på glasset: Størrelsen på et vannmolekyl er omtrent en tredjedel av en milliondel av en millimeter. Krumningen på glasset er på en del millimeter. Molekylene i vannet har derfor ingen mulighet til å se forskjell på et avrundet glass og et kantete glass. Du skal faktisk ikke så mange nanometre vekk fra glassoverflaten før vannet overhodet ikke er påvirket av at det er et glass der. Vannet i glasset aner altså ikke hva slags beholder det befinner seg i.

      Dette betyr selvfølgelig ikke at det er feil at du synes vann smaker anderledes fra avrundete glass, men det har nok mest med munnens opplevelse av glasset å gjøre.

      Altså: Når du leser om vannets krystaller på en alternativ side kan du trygt gå ut i fra at det er humbug du leser. Om ikke vanntemperaturen er under null grader.

      Hilsen Anja

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s