Fysikk og Fascinasjon

en blogg om ny og gammel forskning, og om den fantastiske naturen

Elektrisitet fra fottrinn

3 kommentarer

I dag kom jeg over en nyhet på et sted som jeg trodde formidlet forskningsnyheter, men som jeg nå er blitt betydelig mer skeptisk til. Historien er om et selskap ved navn Pavengen som har lansert et crowdfunding-prosjekt (altså de vil at vanlige folk skal gi dem penger) for å utvikle sitt prosjekt, som er en type fliser som genererer elektrisitet når man går på dem.

Det høres jo flott ut. Gå gjør vi jo uansett, og tenk på all den energien som går til spille hver gang vi tråkker ned. 

Men – stopp opp her. Vi går faktisk ikke rundt og sløser med energi for hvert fotsteg. Når foten settes i bakken virker det en kraft mellom foten og underlaget. Den fører til at foten løftes opp i neste steg.

Om man skal bruke «noe av denne energien» til å generere elektrisitet, så må folk faktisk bruke MER energi i hvert tråkk. Jo mer energi man skal ha ut av hvert steg, desto mer vil det føles som å gå i sand. Tungt.

Pavengen skriver at de er i stand til å generere i gjennomsnitt 7 watt energi per fotsteg. 

Dette høres litt rart ut. Energi måles i joule, ikke watt. Watt er et mål på hvor mye energi man genererer per sekund. De de isåfall mener, får man tro, er at om folk trår kontinuerlig på underlaget i sånn omtrent vanlig gangfrekvens, så blir gjennomsnittlig elektrisitetsgenerasjon 7 joule per sekund.

Er dette rimelig? Etter litt leting på internettet fant jeg heldigvis noen som hadde gjort en skikkelig analyse av problemet. Det viser seg at en øvre grense for hvilken effekt man kan forvente å få ut av en (voksen) person som går, uten at denne personen skal bli så irritert over det myke underlaget at hen begynner å trå på en rar og energisparende måte, er omtrent 13 watt. Dette er mekanisk energi, som man så må konvertere til elektrisitet, og i praksis finnes det ikke noen veldig effektiv måte å gjøre dette på. Det beste folk så ut til å mene at de skulle greie da artikkelen ble skrevet for 10 år siden var 1 watt per sko, som vi kan gange opp til 2 watt per person som går på Pavengens underlag.

Om du går på dette underlaget i en time vil du ha generert 2 watt-timer, som sånn omtrent tilsvarer energien i ett AA-batteri.

Så hva kan vi bruke energien fra dette gåkraftverket til? Det kan være greit å sammenligne med hvor mye effekt, altså hvor mange Watt, en del vanlige elektriske dingser bruker. Her er en oversikt over hvor mange personer som må gå kontinuerlig for å drive en del vanlige apparater, med tall tatt fra denne oversikten:

  • elektrisk klokke: en person
  • stereoanlegg: 12 personer
  • «vanlig» 60 watt lyspære lampe: 30 personer (men «bare» 5 personer for å drive en tilsvarende LED-lampe)
  • kjøleskap: 80 personer
  • støvsuger: 500 personer
  • oppvaskmaskin: 1000 personer

Om premisset er at folk skal bruke muskelkraft til å generere elektrisiteten vi skal bruke, kunne vi muligens ha gjort det mer effektivt? Hva med å plassere en spinningsykkel et sted langs denne gangveien, og be folk ta seg en tråkk på vei til jobb? Siden de da lett ville kunne generere 60 watt, ville de bidra med samme mengde energi til batteriene som på ett minutt som de ville ha gjort med en halvtimes gange.

Vi er nødt til å finne miljøvennlige måter å generere elektrisitet på, det er sant. Men er dette måten å gjøre det på? Nei, nei og atter nei! Dette monner ingen ting.

I følge nyhetssaken har selskapet allerede

installed their flooring under a small soccer pitch, a small walkway at Heathrow airport, Federation Square in Australia and multiple other small venues.

De har altså greid å selge inn konseptet sitt til store og seriøse aktører som kan skryte av at de er miljøvennlige. Og, fantastisk nok sier de at de har

 designs worked out for systems able to generate megawatts of power—entranceways to office buildings come to mind, or larger parts of airports—anywhere a lot of people walk over long periods of time.

Megawatt – det er altså millioner av watt. Om hver person genererer 2 watt, kan du selvfølgelig generere en milllion watt av en halv million mennesker. Men det var da fryktelig mange. 

Dette minner litt om saken om «Grønt Norge», der Waleed Ahmed og Flemming Bordoy lurte til seg massevis av penger ved å påstå at de hadde funnet opp en solcelledrevet iPhone-lader som kunne lade under vanlig innelys. Du skal ikke ha så veldig mye fysikkutdannelse før du forstår at dette er tull, men de greide allikevel å drive det langt.

Om du hører at din kommune eller arbeidsplass har tenkt å installere Pavengen-gulv for å være miljøvennlige så er det fint om du sier fra at det er tull.

Reklamer

3 thoughts on “Elektrisitet fra fottrinn

  1. Tommel opp! Noen ganger virker det som om det er alt for enkelt å selge inn lettvinte (bare legg et gulv!) grønne løsninger uten å egentlig ha noe belegg for det.

  2. Har lest om en fotballbane som fikk lys fra spillerne og ifølge Schneider electric var Paris maraton 2013 den første konkurransen som skapte energi også da til lys og lystavler. Kanskje kan føtter hjelpe med lys i områder hvor strømnett ikke er tilgjengelig og det er jo fint selv om det ikke er aktuelt i vår del av verden.

    • Det stemmer at Pavengen-flisene ble bukt i Paris maraton i 2013. 40 000 løpere deltok, og det ble til sammen generert 5 kWh med elektrisk energi, som ble brukt til lystavler og opplysning.

      5 kWh er ikke så mye. I 2012 brukte hver norske husholdning i gjennomsnitt 16 000 kWh elektrisk energi i året, noe som tilsvarer 44 kWh hver dag.

      Hvor mye belysning kan vi få ut av 5 kWh? Om vi antar 20 m mellom hver lysmast langs maratontraseen, med en vanlig 125 W knikksølvlampe i hver av dem, ville 5 kWh være nok til å gi traseen belysning i 1,14 minutter. Bytter vi ut kvikksølvlampene med LED-lamper ville vi kunne få dem til å lyse i 3,6 minutter.

      Alternativt kan vi se på effekt: Om vi for enkelhets skyld tenker oss at maratonløpet varte i 5 timer totalt, ble det gjennomsnittlig produsert 1 kW elektrisitet (nok til å drive én støvsuger). Med 20 meter mellom hvert gatelys, 50 gatelys per kilometer, og 40 W per gatelys, ville 1 kW være nok til å holde liv i 500 meter med gatebelysning.

      Det stemmer at det ble installert 200 Pavengen-fliser i en fotballbane i en Brasiliansk favela i 2014. Dette anlegget var sponset av Shell (til en pris av $500 per flis) og fikk mye oppmerksomhet da det ble åpnet av Pele. I nyhetssakene i forbindelse med åpningen ble det sagt at flisene sammen med et solcelleanlegg skulle være nok til å drive belysningen av anlegget. Jeg har ikke klart å finne noen tall på hvor mye energi som faktisk blir produsert av flisene, men om man tenker på at det dreier seg om 22 istedenfor 40 000 mennesker, tviler jeg sterkt på at det utgjør mer enn noen brøkdeler av en prosent i forhold til hva solcelleanlegget står for.

      Jeg vil si at dette ikke er aktuelt i noen del av verden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s