Fysikk og Fascinasjon

en blogg om ny og gammel forskning, og om den fantastiske naturen


3 kommentarer

Hvorfor man må ha mer klær på seg inne om vinteren

Om sommeren kan jeg gå barbeint og i t-skjorte når det er 20 grader inne. Om vinteren hutrer jeg i tøfler og ullgenser når termometeret viser det samme. Hvorfor er det sånn?

Dette spørsmålet forsøkte jeg å svare på i Abels tårn på fredag. Jeg har ganske fornøyd med svaret mitt, men jeg fikk noen kommentarer på e-post som fikk meg til å innse at jeg hadde hoppet over noen av de viktigste momentene. Derfor prøver jeg å komme med hele svaret her. Kunnskapsrike bygningsingeniører og andre som fortsatt ikke synes sannheten er godt nok dekket er velkomne til å gi innspill i kommentarfeltet.

Opplevelsen av temperatur

Hva er det egentlig som gjør at man føler seg varm eller kald?

Kort fortalt: Kroppen produserer varme hele tiden. Så lenge vi ikke har feber er vi 37 grader varme på innsiden. Varme vil hele tiden flytte seg fra høy til lav temperatur, slik at så lenge det er under 37 grader på utsiden, vil vi miste varme til omgivelsene. Vi har forresten muligheten til å miste varme om lufttemperaturen er over 37 grader også, ved å svette. Da brukes noe av kroppsvarmen vår til å få svetten til å fordampe.

Så lenge vi produserer like mye varme som vi mister, har vi det behagelig. Om vi mister mer varme enn vi produserer føler vi oss kalde, og i motsatt tilfelle har vi det for varmt.

Hvordan varme flytter seg

Tenk deg at du står midt i stua. Lufttemperaturen er på 20 grader. Hvordan flytter varmen seg fra kroppen din og ut i omgivelsene?

TIl lufta: Luft som er kaldere enn huden din vil bli varmet opp av deg, slik at varmen går fra din kropp til lufta. Om lufta er omtrent stillestående vil du få et lag med oppvarmet luft inntil huden slik at varmetapet går saktere, men dersom lufta er i bevegelse (trekk, for eksempel) vil du hele tiden få tilførsel av ny, kald luft slik at du mister mer varme.

20131103-221238.jpg

Til gulvet: Varme flytter seg relativt raskt gjennom faste stoffer. Der føttene dine er i kontakt med gulvet strømmer det varme fra deg og ned i gulvet. Tykke sokker, tøfler, eller gulvtepper gjør at varmen ledes saktere, slik at du mister mindre varme og føler deg mindre kald på bena. Steingulv føles kaldere enn tregulv fordi stein leder varme bedre enn det tre gjør. Om du setter deg i sofaen, eller lener deg inntil veggen, mister du varme også her.

Tll overflater du ikke berører: Alle ting stråler ut varme, hele tiden. Det er overflatetemperaturen som bestemmer hvor mye varme som blir strålt ut, og det er sånn at om du bare endrer denne temperaturen littegrann, så endrer du mengden av varmestråling ganske mye. I stua sender du ut varmestråling, og veggene, taket og vinduene stråler tilbake på deg. Jo kaldere veggene er, jo mindre varmestråling får du tilbake fra dem, slik at du totalt sett mister mer varme om veggene er kalde.

Forskjellen på sommer og vinter

Selv om lufttemperaturen i stua er den samme en vinterdag og en sommerdag, kan den opplevde temperaturen i rommet være ganske forskjellig.

Ytterveggen i stua vil ganske sikkert være kaldere om vinteren, og ikke minst er vinduene kaldere. Dette er simpelten fordi det er kaldere på utsiden, og varme strømmer ut fra stua gjennom veggen.

De andre overflatene i stua er sannsynligvis også varmere om sommeren, kanskje med unntak av taket. Om det er over 20 grader ute, flytter det seg ingen varme fra huset til utsiden. Sola har kanskje også skint inn gjennom vinduet i løpet av dagen, og varmet opp gulv, vegger og møbler. Disse overflatene har igjen varmet opp lufta. Når kvelden kommer er solvarmen lagret i de faste stoffene som finnes inne i stua, og gulvet, bordet, sofaen og veggene oppfører seg som varmeovner som holder lufttemperaturen oppe.

Om vinteren varmer du kanskje opp lufta med panelovner, radiatorer eller vedovn. Den varme lufta stiger opp mot taket, mens luft som kommer i kontakt med vinduene kjøles ned og synker mot gulvet. Det er altså vanskelig å få varmet opp gulvet skikkelig, selv om lufta er varm og god.

Du føler deg kaldere om vinteren fordi overflatene inne er kaldere. Dette skyldes både at du mottar mindre varmestråling fra dem enn om de hadde vært varmere, og fordi du mister mer varme til de overflatene du kommer i kontakt med, som for eksempel når du tråkker på gulvet.


Legg igjen en kommentar

… og på Abels Tårn i morgen…

er jeg også. Siden det ikke sendes direkte denne uka ble det gjort opptak etter forrige program. Så jeg vet at i morgen snakker jeg om farger, og jeg havner på tynn is (fikk flashback fra eksamener: Jeg vet hvilken side i boka dette står på, men jeg husker ikke hva som står der) og må reddes av kjemikeren. Ikke så bra for min stolthet, men sikkert bare fint for programmet og lytterne. Får vi håpe. Og jeg lærte noe nytt, så fint for meg også.

Det blir også snakk om massespektrometer (joda, kom igjen, det er interessant) og så er det ett eller annet om regnbuer i opptak fra Bergen, som jeg blir nødt til å høre på. Må bare spole forbi meg selv.


3 kommentarer

Abels Tårn på P2 i morgen

vaffelogvitenskapOioi! I morgen skal jeg for første gang på direktesendt radio! Det blir gøy, og ikke så lite skummelt…

Abels Tårn er et fast innslag i Ekko på P2, som sendes direkte fra realfagbiblioteket på Blindern hver fredag klokka 10. For å gjøre litt ekstra stas ut av det spanderer biblioteket gratis vafler og kaffe. Det er altså bare å møte opp, om man skulle være i nærheten.

Jeg skal sitte i panel sammen med kjemiker Einar Uggerud og biolog Anders Nielsen, og forsøke å svare på ymse spørsmål som lytterne har sendt inn. Jeg har fått spørsmålene på forhånd, så jeg bør jo greie å svare. Om jeg ikke får jernteppe. Urk… men da får jeg bare håpe at de andre paneldeltakerne trår til med litt prat for å dekke opp for meg. Det kan hende det blir noe snakk om vannsøl og vektløshet. I tillegg til kraftfor og dynetrekk som vrenger seg i vask. Og hvalbæsj?! Jeg er spent.